ny adresse jaaa

Ettersom denne bloggen nekter å gå med på å bytte til betablogg, har jeg besluttet å opprette en ny. Adressen er panniken.blogspot.com. Så det er det nye stedet dere. Velkommen skal dere være.

Jeg vil ikke dra!

Hu hei, hvor tiden flyr dere. Jammen ser det ikke ut til at det bare er en -1- måned igjen til julaften idag. Jeg må faktisk si jeg er lettere sjokkert over det faktumet. Men det er forsåvidt helt greit. Jeg er jo ganske glad i jul.

Noe som ikke er like greit, er at det er under en uke til jeg tar med meg pikkpakket mitt og reiser fra Bodø. Seks dager er det. Torsdag neste uke. Det er rart å tenke på. Jeg har lyst til å komme hjem, men jeg har absolutt ikke lyst til å dra her i fra. Nå når avreisen nærmer seg, er det lett å tenke tilbake til avskjeden på Skjeberg Folkehøgskole. Det var ikke noe gøy. Det blir nok minst like ille her.

Det er så mye jeg kommer til å savne. Er det tid for en liste? Ja, du, det tror jeg jammenmei det er.

Liste over det jeg kommer til å savne:

Svartlien Bofellesskap, gratengmiddager, fester på Akutten, brekkehelgene, Sverre i fosterstilling, bading i Soløyvannet, henge med Henrik i lisen, onsdagskro på Samfunnet, bakfulle forelesningstorsdager, kaffetur i kantinen, kosekroken, hotell cæsarpauser, desk1og2, filmkvelder med Downtown, Svarttown, Hamerlisen, galleriet på Lisen, quiz på Kafka, musikkleksjoner med Stig, tvilsomme turer på Rock, Glasshuset (haha), Schnabalabalaba, at noen sier "vi skakje gjøre det" uansett hvor jeg vender meg, at alle sitter med dataen i sofaen i Svartlien og snakker med andre folk på msn, journalistfester, førsteklassingene, at noen alltid har med kamera og kan dokumentere alle pinlige og mindre heldige øyeblikk, at dommern kaster scannern, Nareas og hans dunker med hjembrent, netter på desken, get crunk med petter, å danse til båten anna med dommern og Andrea, Ølstein, alle dere deilige mennesker som har delt Bodø med meg, Sfj, å sitte i de dyre stolene på biblioteket, den gode tingen i Alexandriakantinen, quizzmaster, bilturer med Ole Martin, Reidar og Andrea på jakt etter skuup, peiskos på Snippen, Sanbuca-sanbuca, fyllesyke søndager i Svartlien, å se nordlys sammen med Marthe.

Jeg tror nesten jeg må stoppe der, for det ser ut til at denne listen kan vokse seg uendelig. Men som dere skjønner, det er kjipt å skulle forlate Bodø. Utrolig kjipt. Rett og slett til besvær!

For øvrig er dere velkomne til å legge til det dere måtte savne. Og til å ta en fest eller tre før vi drar. Jeei!

Deilige delillos

Jeg er veldig glad i delillos. Men jeg vet at publikum i Bodø både titt og ofte ødelegger konserter ved å være altfor lite engasjert. Derfor gledet jeg meg bare sånn passe til konserten i går. Men denne gangen skulle mine antakelser vise seg å være feilaktige. Så til de grader. Delilloskonserten på Sinus i går er, med untak av Parken, den beste konserten jeg har vært på i Bodø. Og kanskje også det beste jeg har sett av Delillos noen gang.

Publikum var med. Publikum klappet, sang og noen danset. Jeezzez. Jeg trodde ikke sånt skjedde i Bodø. Og Delillos spilte deretter. Lars Lillo var nok i godt humør etter å ha vunnet over Se og Hør, og det smittet over på spillegleden. Gamle og nye sanger i skjønn forening. Herlig!

Jaja, jeg måtte bare dele denne fantastiske kvelden med dere, for jeg ble så glad. Brae delillos! I love u!

Skrekk og gru

Nå er det sånn omtrent akkurat en uke til eksamen skal leveres inn. Eksamenen som består av en reportasje vi allerede har hatt en uke på å jobbe med, så jeg kan vel ikke akkurat si at jeg er så voldsomt stressa. I rute, det vil jeg heller karakterisere det som. Likevel hadde det vært greit å få gjort litt mer når jeg først er på skolen. Men det er litt vanskelig når jeg har en date med tannlegen senere i kveld. Nærmere bestemt 20:30. Nesten om natten. Nattmøte med tannlegen. Høres ikke det skummelt ut, så vet ikke jeg. Et hærlig senario for en eller annen middelmådig skrekkfilm. Med meg i hovedrollen. Jess.

Jeg gruer meg. Tannlegen er, om ikke det verste jeg vet om, så i alle fall ikke langt unna. Det er omtrent ensbetydende med smerte. Til og med bedøvelsessprøyten er ensbetydende med smerte. Den er jo så stor.

Jeezzez, jeg gruer meg. Ikke hjelper det å tenke på at det snart er unnagjort heller. For om nøyaktig en uke venter enda en tannlegetime, at på til hos en svensk tannlege. Uff og huff og uff.

Mer snø: nå!

Dagen før stipendet kommer inn på kontoen min, er jeg den stolte eier av hele ni kroner. Jeg har med andre ord råd til en kaffe i kantinen, og da vil jeg faktisk ha en hel krone igjen. Men den kronen hjelper nok ikke så mye mot sulten min gitt. Det skal riktignok sies at det ikke er såå synd på meg, for jeg har mat hjemme.

Men uansett er poenget at jeg sier som Morten i Hotel Cæsar:

Hva skal man vel med penger, når man har snø?

Nei, si det. Så, mer snø takk!

Men det gikk bra læll da sjøh

Lørdagskvelden altså. Og det var nok ene og alene takket være the OC. Fantastisk serie! Jeg må si motet steg opp til flere hakk da jeg kom på at jeg hadde hele fem episoder jeg ikke hadde sett på dataen. Dermed var kvelden plutselig bænkers, sesongavslutningen nr. 3 var et faktum.

Men oioioi, for en trist affere det skulle utvikle seg til å bli. Jeg som trodde avslutningen av første sesong var trist liksom. Jeg må ærlig innrømme at jeg gråt både en og to og tre tårer der jeg satt for meg selv i Svartliensofaen. Men nok om det.

Snart er det avslutning her i Bodø og, gitt. Det nærmer seg faktisk med stormskritt. Det er både litt trist og litt fint å tenke på. Men mer om det i en annen blogg.

Først er det eksamen imorgen. Eksamen schmeksamen. Jaja, det er for så vidt helt greit det.

Jeg håper det kommer mer snø!

Kjipt, kjipt, dobbeltkjipt

Nå er jeg så blakk som man kan bli. Jeg har en femtilapp i lomma, men den nøytraliserer barevminuset på kontoen min. Det er jo forsåvidt greit. Men skulle gjerne sett at bankkortet hadde litt mer å by på i dag, i hvertfall siden det er lørdag. Lørdagen etter en fredag da jeg ikke var ute. Lørdagen alle andre skal ut. Absolutt alle. Untatt meg. Det er rett og slett kjipt.

Da denne dagen startet så jeg faktisk frem til en stille og rolig kveld, i hvertfall prøvde jeg å overbevise meg selv om det. Jeg trives jo egentlig ganske så godt i mitt eget selskap, og det er ganske lenge siden jeg har hatt tid og mulighet til å lese en bok for eksempel. Men sånt no' er liksom trivligere når alle andre også skal gjøre noe i samme gate. Ikke når alle andre skal ut. Så nå haar jeg sluttet å prøve å overbevise meg selv. For faktum er tross alt at jeg er ganske glad i å gå ut. Og i å være sammen med andre. Jeg er nok mer avhengig av å ha folk rundt med enn av å være alene. Så dermed blir dette enda mer kjipt.

Det er faktisk så kjipt at jeg kjeder meg allerede, til og med før de andre har dratt. Antakelig fordi Andrea har jekket sin første øl og fordi hun sammen med Marthe planlegger framgangsprosessen i fiksingen. Jeg vil og planlegge! Jeg vil og ut!

Jeg lurer egentlig på hvordan det kan ha seg at alle de andre har råd til ut både i går og i dag, når jeg ikke har råd til noen av dagene. Synes heller det kunne ha vært sånn at de bare hadde råd til en dag, og at jeg hadde råd til én. At vi kunne utliknet hverandre, på en måte. Men den gang ei.

I stedet er jeg stuck med lørdagens tv-program, som ikke akkurat er noe å skryte av, og en flaske dahls julebrus. Stakkarslig? Ja, det syns jeg og.